Møtte en kar med god spenst i går.

Om Rådyr:

Rådyr veier ca. 18–36 kg (typisk 22–30 kg) og kan bli 70–85 cm i skulderhøyde. Det har lange, spinkle lemmer og spisse, smale klover. Hodet er smalt og relativt kort. Ørene ganske store, i likhet med øynene. Halsen er lang. På sommerstid er pelsen gjerne rødbrun, mens vinterpelsen er mer gråbrun. Rådyrkillingen har lyse prikker i behåringen over ryggen. Hannen kalles råbukk og hunnen rå eller rågeit.

Råbukken har et kort, enkelt gevir med opptil tre tagger per horn. Geviret felles årlig (som regel i november–desember), men vokser hurtig ut igjen. Den nye oppsatsen har basthud. Basten har et rikt nettverk av nerveceller og blodårer som sørger for tilførsel av næringsstoffer under tilveksten. Når geviret er ferdig utvokst tørker basten ut og bukken fjerner restene gjennom å «feie» geviret mot busker og kratt. Basten feier de bort i april-mai, men de fortsetter likevel å feie gjennom hele sommeren til etter brunsten i slutten august.

Utbredelse

Pyreneisk rådyr
Rådyret er utbredt over store deler av Europa og Lilleasia, bortsett fra på øyene Korsika og Sardinia, i Libanon, Israel, Irland og i visse deler langt øst i det tidligere Øst-Europa. Tendensen er at rådyret stadig trekker lenger mot nord, noe mange mener skyldes endringer mot et mildere klima. Det er det mest tallrike av hjortedyrene i Europa, noen steder i så stor grad at de regnes som et problem.

Omkring 1830 var det bare en liten stamme med rådyr igjen på Den skandinaviske halvøy, til tross for at det trolig kom hit allerede like etter siste istid. Disse få dyrene befant seg i Skåne i Sverige, der man på den tiden fredet dette dyret. I 1900 hadde noen få rådyr etablert seg i Østfoldtraktene i Norge. I løpet av 1930- og 1940 spredte det seg utover hele Sør-Norge. Den første sikre observasjonen av rådyr nord for polarsirkelen skjedde i 1942. I dag er det utbredt over nesten hele landet, selv om det kun finnes spredte bestander i de midtre strøkene av Vestlandet. Fra 1980-tallet er det også dokumentert[2] at rådyrene har etablert seg helt opp til Finnmark, selv om rådyr har streifet i området lenge før den tid. Rådyret er imidlertid mest tallrikt på Østlandet. Rådyrbestanden i Norge er trolig på omkring 150 000 dyr, mens den svenske bestanden trolig er på omkring 600 000 – 800 000 dyr. Sikre observasjoner bekrefter også at rådyret har spredt seg til Karelen og Kolahalvøya i Russland, der det ble fredet i 1979. Om det vil klare å overleve under disse forholdene er imidlertid usikkert.

Kilde: Wikipedia www.wikipedia.org

Jeg var på hytta til Olsofjorden ved Ytre Vassholmen, en meget nydelig plass som du kan benytte. Dette lærte jeg om stedet og hva du kan bruke den til:

Kilde: Oslofjordens Frilutsråd:

Sengeplasser: 7 Maks. Pris pr. natt 2021: Kr 1300,-.

Den lille øya Ytre Vassholmen ligger utenfor Snarøya. Huset som i dag er kystledhytte er opprinnelig fra siste halvdel av 1800-tallet. Herfra kan man se på både store og små båter som seiler forbi, eller du kan bruke båten som følger med og finne de gode fiskeplassene i nærheten. Fabelaktig utsikt ut over Oslofjorden fra hytteveggen

OF sin robåt ligger i Hundsund på Snarøya, ca. 2,5 km å ro til hytta. Taxibåter tilgjengelig, se “kollektivt”. 220V. Brønnvann – ta med drikkevann. Utedo. Panelovner og vedovn, ta med ved. Elektrisk komfyr og kjøleskap. Kjæledyr ikke tillatt.

Kilde: Bærum Seilforening :

Ytre Vassholmen er Bærum Seilforenings perle i Oslofjorden. Siden 1960-tallet har seilforeningen arrangert regattaer fra øya, som tidligere var fiskerøy og småbruk. Sommerleiren er innom øya hvert år, som leirens høydepunkt.

Området eies av Bærum kommune, men er omfattet av allemannsretten, så brygger og utearealer kan brukes av alle når seilforeningen ikke har arrangementer der, eller når det er utleid.

På øya er det tre hus, hvor det største er seilforeningens klubbhus. Det går over to etasjer med

Vi fant super telt-spot ca 3 Km fra hovedveien.

Innhavet og Trollpollen naturreservat ligger mellom Varpvatnet i nord og Sagpollen i sør, 4,5 kilometer nord/norøst for Innhavet i Hamarøy i Nordland.

Naturreservatet omfatter landområdene rundt Trollpollen, sør for Varpelva og Varpvågen, og nord for Sag- og Hillingspollen, og østover forbi Hillingspolltjønna. Det totale arealet er på 5 385 dekar, hvorav 5 071 dekar er forskjellige typer skog.

Området er et skogkledd åslandskap, hovedsakelig i to høydenivåer, med en berggrunn som består av granitt og granodioritt. Ved de grunne strandbuktene er det fine gradienter mellom strandvegetasjonen og den fattige kystfuruskogen. De eldste trærne i furuskogen er trolig 5 – 600 år gamle.

Formålet med fredningen er «å bevare et skogsområde med alt naturlig plante- og dyreliv og med alle de naturlige økologiske prosessene. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området har en typisk og lite påvirket kystfuruskog med tilhørende vegetasjonstyper.»

Fylke: Nordland
Kommune: Hamarøy
Kilde: Wikimedia | © OpenStreetMap
Innhavet: 67°57′48″N 15°55′55″Ø

Innhavet er et sted i Hamarøy kommune i Nordland. Stedet ligger ved Straumsnesvika i Sagfjorden

Innhavet ligger langs europavei 6, mellom Fauske og Bognes. Fylkesvei 662 går fra Innhavet til Finnøya. Bussene mellom Fauske og Narvik, Harstad og Sortland tar gjerne en kort pause på Innhavet.

Hamarøy Krigsminnemuseum ligger på Innhavet, og har blant annet jernbanebyggingen med sovjetiske krigsfanger som tema. Flere steder i området ved Innhavet og Tømmerneset lengre sør finnes rester etter jernbanebyggingen og fangeleirer.

Kilde: Wikimedia | © OpenStreetMap

I´m writing a book again and today my focus and topic is: «choice».

In life, in school, in work. You and I make a choice all the time. In the start of today, I had a choice. Stand up, wait, or sleep 30 more minutes. A new idea also came. What about one more hour in a warm bed? (its 9 minus celcius outside today, 29.1.2021, Norway )

Then at 9 O´clock I had to choose on Twitter. It looks like a follower is liking posts that is a bit, maybe, could be, to much far right. Not over the line, but close. Choose to unfollow? Choose to confront? Choose to make a post with fire and rage? Forget it and take a cup of coffee?

A bigger choice was for one man in 1936. All the other workers do the Nazi salute. He chose to not raise his arm.

(In 1991 the German newspaper, Die Zeitth, published the 1936 photo of the non-saluting German, and Irene Landmesser identified the man as her father )

Here is the story:

It was in Germany in 1936 and a newly built ship was about to leave the harbor of Hamburg. The photo shows workers raising their arms for the infamous gesture, except for August Landmesser who is standing with his arms crossed, squinting.

August Landmesser became a member of the Nazi Party in 1931. He remained a member until 1935 when at 25 he decided to marry a Jewish woman named Irma Eckler. Under Nuremberg laws instituted in September 1935, Landmesser was not allowed to marry Irene Eckler, therefore they stayed unmarried.

Irene attempted to flee Germany to Denmark to find work, but was arrested and sent to jail for “Rassenschande», and sent to a concentration camp. Her last letter to her mother was sent in January 1942.

Agust Landmesser was discharged from prison in 1941 and in 1944 was drafted to serve in the war. He was later declared missing in action and believed dead.

(source: www.csmonitor.com )

…. …. ….. ….

I will remember August and I will make a new saying in my book:

«You need to take one like August»

What is that?

to «take one like August» is to make a choice that is so hard that it might kill you, but you take it.

to take one like August is when all your mates goes in one direction and you choose not to.

Agust Landmesser missing in action, but not forgotten.