Rådyr på Hurum aka Hagerådyr

Møtte en kar med god spenst i går.

Om Rådyr:

Rådyr veier ca. 18–36 kg (typisk 22–30 kg) og kan bli 70–85 cm i skulderhøyde. Det har lange, spinkle lemmer og spisse, smale klover. Hodet er smalt og relativt kort. Ørene ganske store, i likhet med øynene. Halsen er lang. På sommerstid er pelsen gjerne rødbrun, mens vinterpelsen er mer gråbrun. Rådyrkillingen har lyse prikker i behåringen over ryggen. Hannen kalles råbukk og hunnen rå eller rågeit.

Råbukken har et kort, enkelt gevir med opptil tre tagger per horn. Geviret felles årlig (som regel i november–desember), men vokser hurtig ut igjen. Den nye oppsatsen har basthud. Basten har et rikt nettverk av nerveceller og blodårer som sørger for tilførsel av næringsstoffer under tilveksten. Når geviret er ferdig utvokst tørker basten ut og bukken fjerner restene gjennom å «feie» geviret mot busker og kratt. Basten feier de bort i april-mai, men de fortsetter likevel å feie gjennom hele sommeren til etter brunsten i slutten august.

Utbredelse

Pyreneisk rådyr
Rådyret er utbredt over store deler av Europa og Lilleasia, bortsett fra på øyene Korsika og Sardinia, i Libanon, Israel, Irland og i visse deler langt øst i det tidligere Øst-Europa. Tendensen er at rådyret stadig trekker lenger mot nord, noe mange mener skyldes endringer mot et mildere klima. Det er det mest tallrike av hjortedyrene i Europa, noen steder i så stor grad at de regnes som et problem.

Omkring 1830 var det bare en liten stamme med rådyr igjen på Den skandinaviske halvøy, til tross for at det trolig kom hit allerede like etter siste istid. Disse få dyrene befant seg i Skåne i Sverige, der man på den tiden fredet dette dyret. I 1900 hadde noen få rådyr etablert seg i Østfoldtraktene i Norge. I løpet av 1930- og 1940 spredte det seg utover hele Sør-Norge. Den første sikre observasjonen av rådyr nord for polarsirkelen skjedde i 1942. I dag er det utbredt over nesten hele landet, selv om det kun finnes spredte bestander i de midtre strøkene av Vestlandet. Fra 1980-tallet er det også dokumentert[2] at rådyrene har etablert seg helt opp til Finnmark, selv om rådyr har streifet i området lenge før den tid. Rådyret er imidlertid mest tallrikt på Østlandet. Rådyrbestanden i Norge er trolig på omkring 150 000 dyr, mens den svenske bestanden trolig er på omkring 600 000 – 800 000 dyr. Sikre observasjoner bekrefter også at rådyret har spredt seg til Karelen og Kolahalvøya i Russland, der det ble fredet i 1979. Om det vil klare å overleve under disse forholdene er imidlertid usikkert.

Kilde: Wikipedia www.wikipedia.org

Skutvik, Hamarøy – et natureldorado

Dette er noe av det beste jeg har sett i Norge og jeg måler etter natur. Bildene er fra Juli 2021.

Turliv.no skriver:

Beliggenhet:
Skutvik ligger på sørvestsida av Hamarøy, ved Økssundet. Nordøst for Lundøya.


Tettstedet Skutvik med snaut 250 innbyggere (1998) er mest kjent for fergeforbindelsen over Vestfjorden til Svolvær.

Adkomst
Hit kommer du som oftest bilvegen – eller med ferga fra Svolvær. Men plassen egner seg også godt til en stopp på tur nord- eller sørover per kjøl.

Utsikt/sol/klima
Skutvik ligger åpent og solfylt til. Vestaværet kan ruske godt, men sjølve havna er godt beskyttet av en solid molo.

Landingsforhold
Enkleste landingsplass er båtslippen rett øst for småbåthavna, i ly av moloen. Godt med plass til kajakken(e) i gresset, og bare en kort spasertur langs fjæra til fergekaia og butikken. Hvis du velger å starte turen herfra, er det godt med parkeringsplasser rett nord for slippen.

Kaiforhold
Skutvik har en liten, men solid gjestebrygge. Med høyst overkommerlige priser: 35,- per døgn, 50,- med strøm. (2006)

Vann/strøm
Kran med slange ved gjestebrygga. Og strømuttak, standard kontakt.

Brendsel
Lite rekved å finne. Så baser deg på primus.

Turmuligheter
Er du padlanes, er en tur i området sørøst for Skutvik et must. Et grunt basseng med mye straumer, sandpassasjer og idylliske øyer.

skutvik.com skriver:

Naturen på Ytre Hamarøy og i Skutviks nærhet har stor opplevelsesverdi og gode trimmuligheter. En del stier er oppmerket og mange er disse er lagt ut på www.ut.no. Den mest kjente er Straumstien som går langs Nesstraumen en av de 7 straumene som har vært filmatisert og sendt på NRK tv av friluftskjenneren Helge Haukeland. Ved denne stien ligger en av de flotteste gapahuker du kan finne.

En annen flott opplevelse er Turen rundt Salen – fjelltoppen rett nord for Skutvik. Den går innom Olebu, utleiehytta til Skutvik Idrettslag.

Turer i nærområdet av Skutvik som lett kan gås er turen ut til moloenden med start fra Skutvik Gjestegård og turen ut til Jektvika og Sermaqs visningssenter. En tur til Stortuva vest for Skutvik gir kort vei til fin utsikt mot Lofoten, ytre Hamarøy og nordre Steigen. Ved Skutvik finner du flere poster for Telltur og et klikk på hjemmesiden gir mange turmuligheter.

Driver du med klatring er Hamarøyskaftet et mye brukt klatreobjekt. I tillegg er det opparbeidet en utmerket klatrevegg – Sleppen – ca 3 km fra Skutvik mot Oppeid. Klatrevegg er også opparbeidet ved Nordland på yttersiden av Hamarøy.

Kommer du med hurtigbåt eller ferge og har med sykkel så er det en utmerket sykkeltur til Ness og Straumstien, til Vassenga og Hamarøyskaftet og til kyststedet Buvåg, der Lofotveggen er som vakrest.