www.isverdetstid.no er linken til boken, og etter en time med Mr Ekeberg på scenen i går, må jeg si at karen er ett levende Wikipedia på Norsk historie.
Ved siden av kunnskapen eier han mitt favorittord: “entusiasme”
Pennen hans?
– Jeg sitter klistret og snur sider i ivrig takt og har første pause nå. Superbok for læring, historie og dramaturgi.
M.a.o: Kinderegg!
Bamseklem går også til Erik Unaas for superkveld.
Om boken:
Handlingen foregår ulike steder i Norge fra 1179 til 1202. Birkebeinerkongen Sverre sitter med makten i et borgerkrigsherjet Norge. Han har sitt hovedsete i Nidaros, som Trondheim het på den tiden. Sigurd er kongens trell, og svein for Sverres sønn Håkon. Guttene er nære venner. De trenes opp i kamp av kjempen Digre, som er kongens merkesmann i krig. Hos den lærde kvinnen Siriska får de boklig lærdom. Sigurd utvikler seg til å bli usedvanlig dugelig på slagmarken, og har også et skarpt hode. Men hvem er han egentlig? Fem år gammel ble han hentet fra Færøyene av Digre, og ført fram for kongen. Hvorfor? Hva er grunnen til at dronningen, Margrete, og hennes medsammensvorne Håkon Galen står Sigurd etter livet? Og hvorfor nekter Sverre gang på gang å gi Sigurd friheten fra trellskapet, tross hans innsats i krigen og at han flere ganger redder Håkons liv?
Og hvordan kan kong Sverre dømme Sigurd til galgen for en udåd kongen vet Sigurd er uskyldig i? På flukt fra dødscellen søker Sigurd tilflukt på en gård på Dombås, og møter kjærligheten hos bondedatteren Solveig. Sammen med henne skaper Sigurd sin egen ætt.
Samtidig gir han aldri opp håpet om å finne sitt eget opphav. Han slites også mellom ønsket om å være hos sine nærmeste på gården, og plikten til å tjene kongen, en plikt som står over alt annet. Sigurd følger Sverre og Håkon i mange slag, det er så vi står på slagmarken sammen med dem og hører pilene suse, hovene dundre og mennene brøle. Vi følger kong Sverres utallige slu triks for å overrumple motstanderne. Sigurd er med i teten, men slutter aldri å gruble over hva råskapen kan komme til å gjøre med dem som deltar. I dette, og i hans kjærlighet til kone og barn, framstår han som et moderne menneske vi kan strekke hånda ut og ta på. Hans lojalitet til kongen og hans sårbarhet som slektsløs gir innblikk i et samfunn der gruppen står over individet. Men hans besettelse av å finne sin egen ætt er også gjenkjennelig som menneskenes kanskje evige prosjekt: å komme til klarhet over hvem man er
Bjørn. @heidenstrom on Twitter
