Da er endelig dagen kommet. Jeg bærer slitte klær og ett slitent hode mot O.R Tambo International Airport. Vet at kapteinen skal mellomlande i Istanbul. Vet at Gardermoen står klar for landing i morgen. Tror det venter 2 barn og noen kompiser. Tror dama har fyrt i grillen.

Det var lengre fra Aker Brygge til Johannesburg en jeg trodde. Det ble mer ensom en jeg trodde. Men det fungerte og det ble en større suksess en jeg trodde.

Ideen som kom opp over en fin kveldsmåne på Sætre var at en kar som sykler og samler drakter til ett stort symbol ville skape oppmerksomhet for Flyktninghjelpen. Fant ingen som ville sykle. Måtte gjøre den delen selv, men ballfolket leverte. Media ble nysgjerrig. Det ble over 2 milliarder som så, hørte, eller leste om en skalla Nordmann på en sykkel og han sa mye. Han fikk sagt; “de er 41 millioner på flukt la oss hjelpe” “Messi, Rooney og Gerrard har signert på drakta – kanskje du som fans vil være med å støtte”. Han fikk gått i dybden noen steder og fortalt at “Dadaab har 270.000 og de som ikke kom helt frem ble drept på veien, og at det kommer 5000 nye hver måned fra Somalia, her må vi gjøre noe”…

Noen steder ble det bare plassert tabloid overskrifter og små ord som “Viking Biking for the Refugees” men det er greit, kanskje det sitter en kar på Gol og tenker; Hvis han svetta i ett år så kan vel jeg bidra med noe også…

Mange minner.

Jeg husker nerven i kroppen 20. Juni 2009 og utsikten over Oslofjorden, det begynte å regne så punkterte jeg. Jeg husker trailersjåførene i Lappeenranta/Finland som mente jeg var total idiot som sykla ransveien inn mot St Petersburg. Jeg husker toglinjearbeiderne i Gatchina som gav meg husrom i gamle tog, serverte Vodka og historier fra revolusjonen i en hjemmelaga badstue. Jeg husker Ibrahim i Wadi Halfa/Sudan som serverte kaffe og fortalte om han på motorsykkel som ble spist opp av aper. Jeg husker alt, det er mye, og det er skrevet ned på små lapper på rare steder. Kanskje lappene blir bok?

Hvis det dukker opp en med bra penn så skal det ned i en bok. Jeg har kun en utrent Bic penn, men skriver selv hvis hovedforfatter ikke dukker opp. På andre steder er selvtilitten større. Det er fotos. Bildene skal henges opp på vegger.

Sluttrapporten skal sendes i to kopier. En til Norwegian Refugee Council/Oslo. En til UNHCR/Geneva. Overskriften blir enten “Det funket” eller “Hva var det jeg sa”. Den siste bruker jeg til de som ikke trodde på meg. Det var noen og det er og var veldig forståelig.

Så skal jeg vel gjøre det igjen og håper du blir med på den turen også. Muligens vi skal ta vekk den macho biten som er “mann alene på sykkel sliter seg fremover” Kanskje ta om bord en annen organisasjon som trenger oppmerksomhet. Kanskje gjøre det med skateboard, eller luftballong eller med en Tuk Tuk….

The Shirt skal skape mer før året er omme og det går rykter om at Flyktninghjelpen vil gjøre noen events & annet frem til TV aksjonen på Høsten 2010.

Jeg skrur av hodet, kobler ut hjernen i en uke og takker for følge. Skal oppdatere bloggen om mimre. Skal ta frem bildene som ikke ble vist og historiene som ikke ble fortalt. Så skal jeg takke deg og de som var med.

Du som leser for en rose og en stor takk. Delte du innholdet mitt på Facebook eller Twitter for du to roser. Lagde du en egen blogg om saken eller diskuterte det med naboen over kaffebordet får du tre roser. Hvis du donerte noen penger til Flyktninghjelpen får du ei bøtte full av roser.

Stod du lang veien og rope “come on lad yo’r doing great” så er jeg evig takknemlig. En liten setning betyr så (beklager språket), jævla mye nåe en er nede og lei!!! Det heter oppmerksomhet og støtte. Da holder mann hele strekket og den ene setningen gir kraft til en hel dag . Det gir håp. Enten man er sliten, men heldig og lengter til Norge. Eller hvis man sitter i Kakuma Camp på grensen til Sudan, på femte året og håper man kommer ut av flyktningleieren og hjem til landet sitt………

Oppmerksomhet. Det som ett lite barn spør og ber om fra første øyeblikk. Det som kommersielle selskaper kappes om for å selge. Det du ønsker når kjæresten din ser ut av vinduet når du kommer inn med ny jakke og pynta sveis. Det som Kakuma og Dadaab ber om.

Takk for oppmerksomheten.!

 

 

 

Bjørn Heidenstrom, snart hos brunost og skumma melk. Men først en grill med gode venner og der blir jeg stående til Dovre faller.. 😉

PS! Håper du henger med videre. Skal bare lande så blir det litt mer…