Turkish snow & cars

Bildet er de beste jeg fikk tatt…..

Fikk melding om storm i lavlandet og snø på fjellet i går. Jeg fulgte inspirasjonen fra Amundsen som brukte hunder og luftskipet Norge (1926), Scott med hester, og Ousland med kite… – og  tok
samtalen med gutta på torvet i Bodrum. Rask rapport om utrolig dårlig vær, og band ikke fast sykkel og henger på hunder eller luftskip, men på buss.

Litt rart at jeg betalte min pris og at jeg rett før avreise (da sykkel/henger var tjoret fast) måtte opp med  dobbel pris for hele pakka, men jeg var blid og ble blidere…

Storm og regn kasta seg inn i palmer og løshunder, det gikk over til haggel, før turen gikk opp på tusen meter. Det er fjella som bikker over til Antalya på andre siden.

Det ble raskt for mye snø for tykiske sommerdekk. Jeg fikk noe høyere puls når vi sto å spant, samtidig som bakenden sklir mot høyre, samtidig som det er 100 meter rett ned – der jeg glor – ned – til høyre….

Det gikk bra og på toppen sto det noen karer som står der i hver vinterstorm. Han ene har traktor og får biler opp på veien igjen. De andre selger kjetting…., og jeg kom opp i telling av 40 stk som var ute av veien og med trynet i snøen, og på andre siden av fjellet hadde onkel Politi stoppet alle som ville opp og over der vi kom fra.

Oppsumering etter kun 14 timer i  buss:

1. Det hadde ikke gått med sykkel
2. Veldig bra kaffe, kjeks, og service på tyrkiske busser
3. Samme hvor man er i verden så fungerer de norske fjellvettreglene (men det var for sent å snu..)
4. Digg å se utover havet på andre siden akkurat nå…

(5. og har lyst på luftskipet til Roald!)

Har  tenkt litt på Roald Amundsen og Luftskipet “Norge”, et mellomstort, halvstivt luftskip bygget i Italia.  Det er gode gutter og sanne helter som vi må skryte mer av.

Roald Amundsen og Umberto Nobile benyttet luftskipet til å fly over Nordpolen i 1926. Det var også første gang at noe luftfartøy gjennomførte en flyvning mellom Europa og Amerika over Arktis.

Og hør nå her; Lasteevne: 9 500 kg – det mye last rett under mye luft…

Overflyvning til Svalbard. Utgangspunktet for selve polflyvningen var Ny-Ålesund på Spitsbergen. Da luftskipet skulle overføres fra Italia var det avhengig av fortøyningsmaster underveis. Det fantes få slike i Europa. De som var aktuelle var en i Pulham i England og en utenfor Leningrad. Det var nødvendig med flere mellomlandiger underveis og det ble bygget master på Ekeberg utenfor Oslo, i Vadsø og i Ny-Ålesund, hvor det også ble reist en midlertidig hangar. Mastene i Vadsø og Ny Ålesund står fremdeles. Masten på Ekeberg ble revet under andre verdenskrig, men en liten minneplakett står på stedet hvor masten stod.

Og så; Over Nordpolen til Teller i Alaska

Luftskipet forlot Ny Ålesund den 11. mai 1926. Polpunktet ble passert neste dag kl 2:20 og de tre lands nasjonalflagg ble kastet mot isen. Omlag en tredjedel av ferden var da tilbakelagt. Etter 72 timers videre flyging ankom luftskipet Teller i Alaska. All gass ble sluppet ut, og luftskipet ble liggende over på siden.

Besetningen omfattet 16 mann: I alfabetisk rekkefølge

Alessandrini, Renato; rigger
Amundsen, Roald; ekspedisjonsleder
Arduino, Ettore
Caratti, Atillio
Cecioni, Natale
Ellsworth, Lincoln; navigatør
Gottwaldt, Birger: sjef for radiotjenesten
Horgen, Emil Andreas: luftskipsfører, siderorsoperatør
Malmgren, Finn: meteorolog
Nobile, Umberto; luftskipsfører
Omdal, Oskar: mekaniker
Riiser-Larsen, Hjalmar‚ luftskipsfører
Ramm, Fredrik; journalist
Storm-Johnsen, Fridtjof: telegrafist
Wisting, Oscar: rormann:
Pomella, Vincenco:

Samt:Titina, Nobiles hund

Bjørn Heidenstrøm med god hjelp fra en buss og www.wikipedia.org

@heidenstrøm på twitter og her på Flickr